Renacimiento / Suzuki / (s5ep12)

Seksi eshte pjese e natyres; dhe ne shkojme me natyren.

#mal #autostrade #motorr
- Boga ka ken e cmenun..., e fillon biseden Ania, per te disaten here sepse e kujton shpesh Bogen dhe cmendurine, plot 13 ore seks manjak si kafshe gjitare qe jeta e tyre sillet rreth bukes e seksit - veshtire te harrohen, e nje vajze e vogel e dashuruar si ajo, nuk ka faj.
- A ikim mo jete prape?, e pyes edhe une, se aq kenaqesi kam pase edhe vete, sigurisht.
- Me taman?!
- Po, ikim me motorr, i them une, me nje ide qe se si me erdhi, por duke e dite se edhe asaj motorrat i pelqejne teper, i ka si fiksim, sidomos kur ecim bashke me duart rreth belit e koken si ma mbeshtet ne shpatull here pas here duke me puthe qafen, gati me rrezon.

Une e kam pase nje motorr. Dhe e kam prape, nje tjeter Suzuki; nje me te ri, pak me te mall, pak me te shpejte, qe shkelqen pak me shume, qe i besoj pak me shume atij edhe vetes me te. Qe prej aksidentit, u kam ndenje larg atyre por deshira ka pas mbete njesoj te shpejtesia e adrenalina, komforti, pasioni qe fryn fort ne gjithe trupin kur i jep cep me cep autostrades deri ne Vermosh, deri ne mal, deri mes pemeve, deri ne bjeshke.

***

Pas ca diteve, do marrim motorrin tek shoku im e do nisemi bashke, avash, se do kemi rruge plot edhe per te shpejtuar, sa pasi le Shkodren e deri ne Boge, rruga eshte si per motorr. Dhe ne na pelqen te ecim avash, Ania eshte ngjite pas meje, me duar rreth gjoksit se pak ka edhe frike se bie, e duke pare si vendi i pasagjerit eshte me lart krahasuar me mua, ajo ngjan me nje vajze te vogel qe sikur e marr galaqafe. Oh Zot, shpesh e mbeshtet koken te supet e mia, me puth ne qafe e shpesh ma kthen koken te ma ndeshi buzen e une e dua kaq fort, aromen e saj dhe lekuren e bute, e duart qe mi shetit ne trup si ne nje skene baleti jo si me motorr.

Nuk kemi vene skafana asnjeri akoma dhe zor se do veme, kemi vene vetem syzet tona te zeza, te dy me xhaketa e xhinse te zeza, edhe atletet njesoj e i mbajme kembet lart se ashtu i kerkon motorri dhe ecim plot mendje te malle, sikur askush tjeter nuk egziston anash apo pertej nesh. Bejme disa xhiro ne qytet, eshte e para here qe bashke dalim si sot dhe dielli i mire i kesaj dite prilli, fresku, trotuaret e mbushura plot qe jo pak njerez na shohin, se di, me kenaqesi a lakmi - dhe pasi kemi shite mend edhe pak neper ato rrugica, dalim rruges kryesore, leme Rus-in, e nisemi nga Kopliku...

Rruga eshte pak e gjate por me motorr ngjan e shkurter per shkak te shpejtesise e kenaqesise; a ka kenaqesi me te malle se nje udhetim i tille, me vajzen e zemres qe te mbeshtjell ti ve duart ne zemer e ecen austrades, me 100milje per ore, duke e deshiruar ne cdo meter, me zemer?! Gjate udhetimit, do ndalojme per pak tek Bar Hotel Havana, rruges per Koplik, ku do pijme nje kafe meqe skemi pire akoma per sot se dolem pak si heret dhe do flasim per planet kur te mberrijme ne Boge, atje qe ka ajer te fresket e gjelberim, atje qe ka pyeje e peme e hije, atje qe mund te dalim me nje bananije e te shtrihemi ne bar e te bejme gjithcka na ka shkuar mendja apo vec e kemi pare ne nje film - se shpesh ashtu bejme, "imitojme" aktoret. Sic mbarojme kafet, mbajme shenim edhe Hotel Havana-n, si hotelin e ralles per te vizituar pasi Shkodren thuajse e kemi mbaruar e ne keshtu bejme, udhetime e seanca me plan, dhe nisemi prape, sic erdhem deri ketu, me duart e saja tek gjoksi im e te miat ne timon, per ne Boge...

Rruge te tilla shijojne shume kur behen me motorr; nuk ka adrenaline si ne autostrade me parakalime por ka qetesi e dashuri, ka freskesi, ka natyre, sheh fushat rreth teje dhe malet pak me larg, pemet e kacubet anash rruges dhe rehatia qe jep Burgman-i, me zhurmen e lehte qe thuajse nuk degjohet, eshte si nje sezon meditimi. Ania eshte mbeshtete krejt ne mua, here pas here me thote fjale ne vesh, me flet per ndjenjat e saja, kenaqesite e saja rreth ketyre ndjenjave, me flet sa me fat eshte qe me ka e sa me do e fjale, te gjitha, qe i degjoj gjithmone nga goja e bute e saj. Une nganjehere - kur ecim avash, e kthej doren prapa sa per ti preke pak shpinen e bythen qe nga perkulja ndonjehere edhe i zbulohet... Oh, bythen ia dua shume, qe nga ditet tona te para, gjithmone rri ia spiunoj pasi ndahemi nga kafja a nga rruga e gjithmone ia ha sapo me vjen ne dhome. Se e dua shume vajzen time te vogel!

- Babi!, me therret ajo nje moment dhe e prish qetesine qe kemi zene, duke kaluar kthesat e rrugeve te Lohes, sa kemi lene Zagoren.

I pergjigjem duke e preke ne duart e saj mbi gjoks duke e ngadalesuar pak shpejtesine dhe ajo me kerkon te ndalemi te pushojme diku, se ka pak lodhje dhe pak deshire te qetesohet pak a te beje nja dy foto me mua, se shpesh nuk bejme.
- A nuk shkojme edhe pak zemer, do kete nje kafe ne rruge diku, e pushojme taman?

Por ajo ma jep pergjigjen duke me kape veshin, taman per ta kuptuar se nuk eshte vetem lodhja e vetem fotoja qe po kerkon te ndalemi;
- Jo babi, hajdeee!

Dhe ndalemi, sic ma kerkon! Ndalemi pergjate rruges aty, diku qe ka pak hapesire anash per te parkuar e per te mos qene fort ne dukje. Dhe sic kam ule njeren kembe ne toke, Ania kercen ne toke para meje dhe duke me zene akoma ndenjur ne motorr, se ajo eshte pak me e vogel se une, bie fiks te me kapi per koke e te filloje te me puthi ne goje.
- Jam lag babi, me thote. - Jam lag shume. Mka eksitu teper rruga e ti tu tkap cicat.

Sa e marre qe eshte, oh Zot! Ate e aksiton gjithcka se ajo ashtu eshte. Gjithmone e ndezur, gjithmone e gatshme per babin e vet dhe edhe tani, ashtu duket. Sic po qendron ne kembe para meje, une ndenjur akoma ne motorr, e kap nga beli e e kthej me bythe prej meje. Ka xhinse te ngushta teper, sikur ia shtrengojne bythen sikur gati po i hapet ti shpertheje nga xhinset e une me duar nga prapa, ja zberthej rripin, e e liroj pak, e zbuloj avash e ja ul xhinset e ngushta poshte duke e lene vec ne mbathje.

Jemi mbase dhjete meter larg rruges aty anash mes pemeve, e levizjet ne rruge jane teper te pakta qe sado te kaloje kushdo, veshtire do na dalloje. Une e afroj fytyren afer bythes saj, e puth pak ne mollaqe, e ndiej sa e bute eshte e si gjithmone mban arome te mire dhe ajo nuk pret aspak vec e kap fijen e holle te mbathjeve te zeza e e kalon anash, duke me dhene te kuptoj se me deshiron brenda. Nuk do ja prish deshirat as sot se nuk e bej kurre, por e kap nga mollaqet, ja shtryll me duar nje here, ja shtyp fort me gishta, ja terheq anash per te nxjerre vrimen e saj te ngushte dhe pasi i kam bere disa matje me gjuhe rreth e rreth, futem brenda, me force, e shtyj fort sikur dua ta shpoj!

Vazhdoj ta ha ashtu per disa minuta, me duart e saj qe i ve tek koka ime per pak pastaj pa me treguar mua, si vjelltazi, fillon te masturbohet lehte me majat e gishtave. Nganjehere gjemon, pa frike se dikush mund ta degjoje vec zogjve qe ndonjehere cicerojne neper peme a neper cube dhe tashme do filloje ta tundi bythen ne fytyren time, si te jem une kurva e saj.

- Me qi fort, babi, m'ha fort!, bertete nganjehere...

Por dhe une po terbohem ne fakt, ne te. Aq shume me pelqen, aq qejf e kam, aq shume e ndiej, sa kam filluar te forcohem teper aty ndenjur ne motorr por do duroj edhe pak, deri ne nje tjeter moment qe ajo te mos e mbaje me deshiren. Cohem ne kembe ashtu pas saj, e kap e kthej nga motorri, dhe e shtrij e mbeshtes me trupin persiper sediles, me cicat e bukura qe i ze nen vete... Eshte kaq e lagesht aty poshte, pak edhe e skuqur, une do zberthej zinxhirin e xhinseve pa i heqe aspak, por mjaftueshem per ta nxjerre autobusin nga garazhi e drejt e ne tunel - ne pidhin e saj te qullet qe i pulson per mua si nje zemer me tension te larte. Se ashtu e ka krej ajo tensionin, ne trup e ne mendime...

Sa me pelqen kur e shoh ashtu te dorezuar te shtrire poshte meje... Motorri eshte i sigurte, nuk leviz dot, dhe une vazhdoj te shtyj ne te derisa e deturoj te nxjerri ofshama te egra dhune, shpresoj, vec mos te jete ndonje bari ne mal te na degjoje. E kap nga krahet e ia mberthej pas shpine, nganjehere edhe nga floket e nganjehere edhe i mbyll gojen, ndersa e penetroj njesoj, me ritem por me te njejtin epsh e deshire, sikur po e denoj ne gabimet e saja te nje vajze te llastuar.

Ajo kenaqet fort ne kete pozicion, gati qan, kur me lutet te ndaloj e te marri fryme dhe per nje moment ashtu do bej, do dal prej saj, do e kthej prej meje por do dal prej saj vec qe tia rras edhe me fort ne goje, tia mbush syte me lote serish sa here qe i prek fytin, e ta gjuaj ne faqe, ta kap nga floket, tia qi edhe me fort gojen deri ne kollitje qe ta kap prape nga krahet, ta ve siper motorrit serish, e ti kthehem prape vrimes saj te ngushte.

- Oh, Zot, jam gati, - bertet e shkreta vajze, por une sdo ndalem aspak vec do e mbaj edhe pak ashtu, te kapur per flokesh, derisa vendos ta leshoj jo qe te pushoje por qe tani ta hyp komplet siper motorrit, ndenjur anash mbi sedile, me bythen e dale perjashta sediles mjaftueshem qe te futem prape brenda saj.

Ky pozicion e cmend teper, me trupin qe e mbledh perpara e bythen e dale fiks qe une ta gjuaj e ta qi si nga fillimi, nuk do vonoje te prishet, duke bertite fort sic e ben gjithmone edhe ne dhomen time, kur e di se askush e degjon.

E ndihmoj te zbresi nga sedila dhe do e shoqeroj pak perpara; te vendi im ku une do ulem te pushoj pak, ashtu i forte i ngritur i dale perjashta por me duart ne timon sikur po i jap, dhe plot leng e epsh por ajo do afrohet, me bythen e zbuluar akoma, e do me marre ne goje do me thithi here pas here duke me lepire derisa jam gati te shprazem e ajo do largohet shpejt sa e kupton, duke qeshe si kurve, e do me masturboje me te dyja duart qe sperma te shpertheje te shtrihet vije e bardhe e trashe si litar, atje ne bar, nja pese meter me tej…