La falsa Esperanza / Turni i Nates / (s3ep6)

Nuk ka asgje me te bukur se nje zemer e brishte. Dhe Silvia tashme e ka mesuar kete...

#infermiere #mjekim
- Oh, quarantacinque!
Keshtu me pergjigjet Silvia, kur nga kurioziteti e pyes ne italishten time gjysmake per moshen e saj pasi me kishte bere nje permbledhje te profileve te pacienteve qe ka njohur gjate 25 viteve ne profesion, e qe sme besohej. Ajo eshte infermierja ime kete fundjave, do me beje serumet dhe do me ushqeje nderkohe qe une rri shtrire gjithe diten duke mesazhuar me numrin tim ne roaming e duke shkruar fraza per blogun tim.

Nuk eshte hera e pare qe une jam pacient i ketij spitali, ne fakt eshte e treta here qe vij per te vazhduar ciklin e operacioneve trakeotomike qe kane filluar dy vite me pare ne shqiperi. e Silvian e kujtoj kaq mire qe heren e pare, embelsine per si me zgjon ne mengjes me zerin e saj melodioz apo delikatesen qe me prek lekuren kur me vendos vigonet e ri qe, oh, as qe i ndiej fare teksa e shoh ate e bejme kontakt me sy.

- Y tu? Quanti anni hai?
Vazhdon me pyet ajo, nderkohe qe une i kam vene doren tek fytyra per ta pare ne profil ngaqe spo i besoj ne cfare me tha. Po une sa ti them tani? Ti them aq sa jam? Do me mendoje teper te ri, mbase, si nje vella i saji i vogel qe po kujdeset per te. Por kete nuk e dua, nuk dua te jem nje vella per infermieren qe ne cdo prekje te saj duket sikur me ngacmon e me ndez nje deshire te cmendur ta mbeshtes pas muri e te puth ta thith sa te mundem... Sepse edhe nuk mundem, ne kete gjendje si jam. Apo ti them me shume? E pse?!

- Cosa piensi?
i pergjigjem une ashtu me italishten time pergjysem. Dua "ta ze mat", se nderkohe qe ajo me shikon ne sy e nga qafa e deri tek gjoksi ku tashme me ka vene fashot e po me lyen me jod, une mendoj per reagimin tim te ralles...

- Sicuramente non vecchio come me, meno di trent'anni
me pergjigjet me bindje dhe me sheh thelle ne sy si per te me kerkuar cmimin per pergjigjen e sakte, nderkohe qe ve pak buzen ne gaz dhe syte i shndrisin ne buzeqeshje.

Po c'qenka kjo vajze keshtu, qe vjen te me sherbeje e me ben te harroj edhe pse kam ardhe? Vertete ta kete me te gjithe pacientet kete specialitet, gati duke harruar edhe arsyen pse jemi ketu? Ngjan si nje shtrige, e bukur dhe flirtuese, qe po me ha me sy ndersa une jam ketu i mberthyer e skam nga ja mbaj. Une per nje moment, duke pase veshtiresi edhe ne te folur, ua ve duart e mia jo dhe aq te fuqishme, siper te sajave qe i ka shtrire te gjoksi im, dhe ja keq fashort e jodin qe ka duke mbajte - i vendos perbuze e i shtrengoj duart sikur kam dicka per te thene... Cuditerisht, sa te vogla e te buta qe i ka duart, ajo ngjan me nje vajze te re e une ngjaj me nje nxenes ne klase te trete qe i shtrengon duart mesueses...

Per pak nuk levizim asnjeri. As nuk flasim asgje. Ne dhome eshte qetesi por ashtu eshte edhe ne korridor, askush nuk degjohet te levizi e ndoshta kane mbaruar turnet e kane ike neper shtepia. Ne flasim duke u pare ne sy, e duke pare buzet si per te pyet "a eshte kjo e zakonshme"? Duart i mbajme te shtrenguara tek preheri im, dhe nderkohe ne heshtje, afrohemi shume afer dhe mbyllim lehte qerpiket, e ndeshim buzet gati per tu djege nga xehtesia qe buron nga ne, sikur kemi te dy temperature, sikur te dy jemi te semure.

Ne korridor eshte qetesi, turnet jane nderruar tashme e fillon ai i nates, askush nuk be ze, asnje infermiere tjeter nuk i degjohen hapat ne korridor. Pervec njeres, Silvias, asaj me punetores ne pavionin e ORL-s e keshtu ne nuk frikesohemi aspak nese dikush hap deren e na gjen duke shperdoruar detyren. Ajo, me kujdes, me shtyn me mbeshtet tek jasteku im, shtrihet edhe ajo pergjate trupit tim te zhveshur vec me perparesen e spitalit e pasi me pershkon gjoksin me gishta e me puth pak ne gushe e ne qafe, vjen tek buzet e mia e me thote:
- Sei il paziente peggiore che abbia mai incontrato!

Nuk e perkthej dot, por e kuptoj ne menyren time se kam mesuar mjaftueshem duke biseduar me te, tashme me duket se e kuptoj edhe kur realisht nuk perkthej dot, por e kuptoj pra, ne menyren time... Dhe menyra ime eshte ta kap me kujdes nga qafa, ta terheq prej meje e te cmendem me puthje siper buzeve te saj qe i digjen e shkelqejne si kokrrat e fresketa te qershise...

Por pas nje momenti, ajo terhiqet prapa me perndese e si me kerkese faljeje te asaj qe e ndaloi, nga frika se dikush do na gjeje. "Qualcuno puo trovarme!", me thote, dhe largohet aq sa mund ta arrij serish, dhe e kap nga duart, e ngrihemi bashke te dy, e kalojme shpejt ne tualet.

Dhomat e spitalit jane vertete si dhoma hoteli, pervec TV me kanale digitale dhe internet falas, edhe tualetet private jane te kompletuara me dush, shampo, aroma... Madje edhe pasqyra ne njeren ane eshte aq e malle, sa duket si nje tjeter dhome ngjit... Deren e mbyllim me celes nga brenda, e asgje smund te na ndaloje nga cmenduria qe po realizojme si budallenje.

Une jam pothuajse i zhveshur qe nga fillimi i heres, kam vetem uniformen e spitalit qe pervec dy lidheseve nje ne qafe e nje ne bel - me shume ngjaj si i mbeshtjelle me nje corcaf. Gjithashtu, e veshur lehte si infermieret ne filmat pornografike dhe me floket e lidhura bisht nga prapa, me mbeshtet tek muri e me puth embel pa bere asnje zhurme tjeter vec tingujve te puthjeve lageshtore. Me njeren dore sikur na mban te mos humbim ekuilibrin e me tjetren, me ledhaton, e rreshqet poshte pasi ka ndier ereksionin tim ne rritje - mjaftueshem per nje pacient qe qendron ne spital prej kohesh.

Silvia tashme i ka harruar rolet tona ne spital, dera eshte e mbyllur, te dy te gezuar, dhe ereksioni im ne rritje... Ajo bie menjehere ne gjunje si ne rrefenjetore, para meje, dhe me puth nje here pastaj me ledhaton pak e me merr ne goje, te gjithin pernjehesh, dhe fillon te me masturboje menjehere, pa me pare ne sy. Une jam teper i etur, kam shume nevoje per sherbimin e saj, dua te shfry gjithe akumulimin e kesaj periudhe lodhje dhe vetmie. E prek nga floket, e ledhatoj e mbaj ne gushe, jo se ka nevoje per drejtim por me pelqen ta sodin duke e preke e ledhatuar. Ajo eshte shume e zonja, si nje mami e perkushtuar, qe di te kujdeset per cdo nevoje timen.

Per nje moment me terheq, me drejton te ulem aty siper kapakut te mbyllur si mbi nje karrige qe me duket teper e rehatshme dhe ajo, serish, kembadorazi si nje qenush, afrohet e perfiton akoma me shume nga ereksioni im qe duket se sdo sbutet aspak sonte. Mbeshtetur mbi gjunjet e mi, me gojaris edhe pak, here me gjuhe perreth e here me buze duke me thithe. Une e kap nga floket, e shtrengoj ndonjehere derisa ajo nis te kollitet e duke mos e lene te me largohet, e qi ne goje me fort e me shpejt derisa ja mbush plot, fytin e barkun.